Hjernen din lurer deg

Hjernen din lurer deg i jakten på riktig informasjon om hvordan rusmidler påvirker deg.

Hjernen din lurer deg

I jakten på riktig informasjon om hvordan rusmidler påvirker deg, kan det hende du blir lurt.

Hjernen har en tendens til å automatisk søke etter informasjon som bekrefter antakelser og overbevisninger vi allerede har i utgangspunktet. Samtidig krever vi enorme mengder bevis som bekrefter at vi tar feil hvis vi skal endre mening. Dette fenomenet kalles for bekreftelsesbias (Kahneman, 2011).

Les hvordan du kan unngå å bli lurt – fem raske tips

Helt normalt å hate å ta feil

For eksempel politikere og forskere har en tendens til å bekrefte seg selv, slik som alle oss andre. Du har kanskje lagt merke til at begge sider i en politisk debatt presenterer studier som bekrefter deres eget valgprogram? Eller har du lagt merke til at noen forskere har nektet å akseptere at deres modeller og antagelser var feil?  Å feile er menneskelig og helt normalt.

 I 2002 anbefalte 4 av 5 eksperter oss å binde renten på 7.5 prosent. Renten har i de aller fleste årene ligget mellom 2 – 4 prosent. Ekspertene tar feil hele tiden. Når vi tar feil så skilles det ut stoffer i hjernen vår som gjør at vi kjenner på stress. Hjernen vår tar ubevisst en rekke såkalte snarveier («bias») for å unngå dette ubehaget (Bossaerts & Murawski, 2015).

Oppfatning av skadepotensialet til cannabis

Dersom du tror hasj er skadelig, vil alt du Googler bekrefte den antakelsen du hadde i utgangspunktet. Hvis du derimot tror hasj er ufarlig, vil alt du leser støtte oppunder dette synspunktet, og hjernen din vil samtidig utelate viktig informasjon om hvordan rusmiddelet faktisk kan påvirke deg.

I hvilken grad tror du det er farlig for deg? Studier viser at oppfatning av skadepotensialet til cannabis ofte henger sammen med bruken og hva vennene dine mener (Brettevill-Jensen & Bramness, 2019).

Les om hasj og bilkjøring.

Finner du akkurat den informasjonen du trenger på internett?

Du kan nesten sammenligne hvordan hjernen vår søker etter informasjon med avanserte algoritmer på internett. På internett har vi tilgang all mulig informasjon. Men avanserte algoritmer gjør det mulig å skreddersy og tilpasse informasjonen til akkurat deg, etter hva du tidligere har søkt, klikket, registrert eller gjort på internett. Det betyr at internett viser deg den informasjonen du tror du ønsker å se, men ikke nødvendigvis det du trenger å se.

Hjernen siler automatisk vekk informasjon som er helt ny for deg og som du ikke kan fra før, dersom du ikke anstrenger deg. Mens informasjon som kan assosieres med noe du kan fra før har du lettere for å tilegne deg, og denne informasjonen vil dermed bekrefte din opprinnelige antagelse (Korteling et al., 2018).

 Så selv om tilgangen til informasjon er enorm både på internett, og for hjernen vår, så lever vi i et begrenset informasjonsunivers, en filterboble, eller nesten som i et ekkokammer om du vil.

Har hjernen lurt amerikanerne?

Rapporten viser at etter legalisering av cannabis i delstaten Colorado har:

  • Cannabisrelaterte trafikkdødsfall har økt med 151 %
  • Totalt antall trafikkdrepte har økt med 23%
  • Cannabisrelaterte sykehusinnleggelser økt med 148 %

Holdningene og oppfatningene til amerikanerne stemmer ikke overens med dødsulykkene:

  • 7/10 sier de har kjørt cannabispåvirket siste året.
  • Over 50% mener det er trygt å kjøre under cannabispåvirkning.

Oppdater februar 2021

Kilder:

Bossaerts, P., & Murawski, C. (2015). From behavioural economics to neuroeconomics to decision neuroscience: The ascent of biology in research on human decision making. Current Opinion in Behavioral Sciences, 5, 37–42. https://doi.org/10.1016/j.cobeha.2015.07.001

Bretteville-Jensen, A. L., Bramness, J. G. (Ed.) (2019). Cannabisboka. Oslo: Universitetsforlaget.

Kahneman, D. (2011). Thinking, fast and slow. New York: Farrar, Straus and Giroux.

Korteling, J. E., Brouwer, A. M., & Toet, A. (2018). A Neural Network Framework for Cognitive Bias. Frontiers in psychology9, 1561. https://doi.org/10.3389/fpsyg.2018.01561

Nickerson, R. S. (1998). Confirmation Bias: A Ubiquitous Phenomenon in Many Guises. Review of General Psychology2(2), 175–220. https://doi.org/10.1037/1089-2680.2.2.175

RMHIDTA [Rocky Mountain High Intensity Drug Trafficking Area] (2018) The Legalizationof Marijuana in Colorado, The Impact. Vol 5

Tefft, B.C., L.S. Arnold og J.G. Grabowski. «Prevalence of Marijuana Use Among Drivers in Fatal Crashes: Washington, 2010-2014». Rapport. AAA Foundation for Traffic Safety.

The Legalization of Marijuana in Colorado: The Impact Volume 5 – 2018, UPDATE (2018). https://rmhidta.org/files/D2DF/FINAL-%20Volume%205%20UPDATE%202018.pdf

WTSC (Washington Traffic Safety Council). (2015). «Driver Toxicology Testing and the Involvement of Marijuana in Fatal Crashes, 2010-2014. A descriptive report». Revidert 2016.

Ikke la deg lure av feilinformasjon om rus og trafikk

Det er helt vanlig at mennesker tar valg som på en systematisk måte avviker fra det som faktisk er korrekt. Dette kan medføre at du blir lurt.

Hva kan du gjøre for å ikke bli lurt?

Dette er kanskje lettere sagt enn gjort, da det kreves anstrengelse å søke etter så objektiv fakta som mulig.

Det er helt vanlig at alle mennesker tar valg og vurderinger som på en systematisk måte avviker fra det som faktisk er korrekt. Vi bruker hjernekapasiteten på de aller viktigste tingene. Helt ubevisst, og helt uten at du legger merke til det, går 95 prosent av hjernen din på autopilot. Dette gjør den for å ikke bruke for mye kapasitet og tid på små oppgaver. Konsekvensen blir at hjernen ofte tar raskeste og enkleste vei. Hjernen vår forenkler, tar snarveier og sparer kapasitet (Kahneman, 2011).

Hvis du ønsker å bruke deler av de 5 prosentene av kapasiteten du har til rådighet, sette autopiloten litt på vent og konsentrere deg litt ekstra, så kan du teste ut noen av tipsene til Robert Pagliarini.

Les hvordan hjernen din lurer deg.

Fem raske tips

  • Vær feiltastisk: Søk sannheten over trangen til å ha rett. Tar du feil vil du uansett før eller siden møte deg selv i døra. Alle tar feil hele tiden. Det er greit. Faktisk lærer vi ingenting om vi ikke feiler på veien.
  • Søk uenighet: Skap et miljø rundt deg som oppfordrer til uenighet. Spør du: «Har jeg rett?», vil antakeligvis bare de som er enige med deg svare. Spør du heller: «Hvorfor tar jeg feil?», vil alle måtte ta på seg rollen som djevelens advokat.
  • Still gode spørsmål: Et håpløst spørsmål å stille til din kollega er: «Hvordan synes du jeg gjorde det?». Spørsmålet er håpløst fordi du ikke kommer til å få noen konstruktiv tilbakemelding. Bedre er det hvis du spør: «Hva kunne jeg gjort annerledes for at det skulle blitt bedre?». Hvis du endrer spørsmålet litt, vil du bli overrasket over de gode rådene du vil få.
  • Hold alle informasjonskanaler åpne: Søk sannheten og alternative meninger, ikke bare de som bekrefter det du allerede tror på.
  • Bli en bedre «Googler»: Det finnes over tre milliarder websider og du finner sikkert flere sider som er enige med det du står for. Bruk åpne spørsmål som ikke er vektet mot det du prøver å finne.
Kilder:

Kahneman, D. (2011). Thinking, fast and slow. New York: Farrar, Straus and Giroux.

Korteling, J. E., Brouwer, A. M., & Toet, A. (2018). A Neural Network Framework for Cognitive Bias. Frontiers in psychology9, 1561. https://doi.org/10.3389/fpsyg.2018.01561



Oppdatert mars 2020

Bilkjøring og MDMA

MDMA svekker dømmekraften og den kritiske sansen. Det er ikke forenlig med bilkjøring.

Om du lurer: Ja, MDMA og andre narkotiske stoffer er ulovlig.

Rask info

MDMA kom på narkotikalisten i Norge i 1986, og ble kjent i rave- og house-miljøene som Ecstasy (MDMA er det primære virkestoffet i Ecstasy). Omtales ofte som partydopet.

MDMA og bilkjøring

Ved å kjøre ruset på MDMA utsetter du deg selv og andre for fare, da MDMA svekker dømmekraften og den kritiske sansen, og man blir mer risikovillig og impulsiv. Bruk av 50 mg MDMA tilsvarer en promille på over 0,2 i 6-8 timer etter inntak. Dobles dosen vil det tilsvare en promille over 0,2 i 12-15 timer etter inntak.

  • Forvirring, bevissthetsforstyrrelser og hallusinasjoner er også eksempler på hva som er med på å svekke trafikkforståelsen.
  • Dersom det er snakk om en dødsulykke vil det være sannsynlig at føreren i kokain-rus dømmes for uaktsomt drap. Dette har en strafferamme på inntil seks år.
  • Om du forårsaker en ulykke med skade når du kjører ruset på MDMA, uten dødsfall gjelder fortsatt straffeloven. Konsekvenser kan da bli:
    • Bots
    • Samfunnsstraff
    • Fengsel
  • Økonomiske erstatningsansvaret kan også være tilfellet.
  • En alvorlig ulykke vil også kunne gi deg vanskeligheter med å få visum til for eksempel USA.
  • Blir du tatt av politiet med MDMA kan det gi konsekvenser også før du har tatt lappen. Du kan få utsettelse på lappen etter §24 i vegtrafikkloven.

Les om bilkjøring og kokain.

Generell info om MDMA

Effekt

  • Rusen gir en oppkvikkende effekt, gir sterkere sanseinntrykk og følelse av velvære.

Konsekvenser

  • Likegyldighet, depresjon og lav energi.
  • Angst, psykiske lidelser, humørsvingninger og hukommelsestap

Rask fakta om MDMA i Norge

  • I 2009 og 2010 var det få saker med MDMA påvist hos bilførere, men de siste årene har man sett en økende andel bilførere med påvist MDMA.
  • I 2018 har antall saker med MDMA økt med 28 % sammenlignet med 2017, og i 2018 ble MDMA påvist hos totalt 294 bilførere. Dette antallet er rekordhøyt.

Kilde: Rustelefonen

Oppdatert februar 2021.

Fakta om fyllekjøring

14 000 kjøreturer skjer daglig med ulovlig promille. Disse turene skaper de verste ulykkene og ungdom er dessverre overrepresentert. Sammen med høy fart, regnes rus for å være den enkeltfaktoren som øker risikoen for trafikkulykker mest. Les mer her.

14 000 kjøreturer skjer daglig med ulovlig promille. Disse turene skaper de verste ulykkene og ungdom er dessverre overrepresentert. Sammen med høy fart, regnes rus for å være den enkeltfaktoren som øker risikoen for trafikkulykker mest. Les mer her.

Ung i Trafikken på global trafikksikkerhetskonferanse

Det ble blant annet diskutert en rekke viktige politiske spørsmål som omhandler å redusere antall drepte og hardt skadde i trafikken.

Kommunikasjonsrådgiver i Ung i Trafikken, Henrik Pettersen Sunde var denne uke på den tredje globale ministerkonferansen i Stockholm.

Sunde er en del av den norske delegasjonen som ledes av Samferdselsminister, Knut Arild Hareide. I tillegg til statsråd Hareide bestod den norske delegasjonen blant annet av statssekretær Ingelin Noresjø og tidligere sjef i UP, Runar Karlsen.

Formålet med konferansen er å forbedre den globale trafikksikkerheten. Transportministere, andre offentlige og private representanter fra sektorene transport, justis, helse og utdanning ble invitert for å diskutere tiltak.

Det ble blant annet diskutert en rekke viktige politiske spørsmål som omhandler å redusere antall drepte og hardt skadde. Norge er verdens beste land vedrørende trafikksikkerhet og delegasjonen delte mye av sin kunnskap til de andre nasjonene.

Foregangsland

Norge er verdens beste land hva gjelder trafikksikkerhet, selv om Norge er verdensledende finnes det alltid forbedringspotensial, sier Sunde.

-I Norge jobber vi hele tiden for Nullvisjonen – Ingen drepte eller hardt skadde i trafikken. Og i henhold til Nasjonal Transportplan (NTP) har Norge et mål om å komme under 350 drepte og hardt skadde i trafikken innen 2030. I 2019 omkom 110 mennesker i trafikken, så det er tydelig at vi fortsatt har en jobb å gjøre, sier 24 åringen.

Før han videre legger til.

-Ta for eksempel Finnmark. Hele 3,27 per 1000 innbyggere fyllekjører, viser statistikken til politiet. Sammenlignet med de nasjonale tallene, som er på 1,89, er det hinsides mye, sier Sunde.

Ung delegat

Sunde representerte også Norge som delegat på konferansen «2nd world youth assembly for road safety». Han snakket om hva Norge gjør for å forbedre trafikksituasjonen blant unge.

-Dødsfall i trafikken er det som tar flest unge liv verden over. Jeg delte erfaringer fra hva vi i Norge gjør som funker. Blant annet jobber vi mye med å involvere ungdommen. De får være med å forme premissene for hvordan vi skal kommunisere budskapet, samt avgjøre hvilke kontaktflater vi bør være på. Dette skaper kunnskap og engasjement. Faktumet at ingen under 16 år omkom i 2019 viser at arbeidet som legges ned lønner seg, sier Sunde avslutningsvis.

Vinn førerkortet

Du kan betale 25 000 kroner for lappen, eller du kan bli «Ung på å vei mot lappen»-medlem og vinne det GRATIS. God deal, eller hva?

Vet du hva 100 kr og 25 000 kr har til felles?

Er du mellom 15 – 18 år og lysten på gratis førerkort og billige kinobilletter?  Da kan det være lurt å velge «Ung på vei mot lappen»-medlemskap.

Ung i Trafikken er Norges eneste trafikksikkerhetsorganisasjon for ungdom, og vi har et ganske ålreit medlemskap hvor du kan vinne førerkortet.

For å vinne må du være «Ung på vei mot lappen»- medlem.  Det koster deg 100 kroner per år. I tillegg til rimelige kinobilletter og muligheten til å vinne førerkortet, får du følgende fordeler:

✔En praktisk startpakke med speil og øvelseskjørings-L.

✔Delta i konkurranser med fine premier.

✔Delta på våre arrangementer.

✔Og viktigst av alt – støtte vårt arbeid for en tryggere trafikk.

Les mer om medlemskapet og meld deg inn her.

Du kan betale 25 000 kroner for lappen, eller du kan bli «Ung på å vei mot lappen»-medlem og vinne det.

Menn fyllekjører mest

Statistikken over rusanmeldte trafikanter i 2019 viser igjen at menn er verst.

Statistikken over rusanmeldte trafikanter i 2019 viser igjen at menn er verst. Av 9786 anmeldte er hele 8523 menn, det utgjør 87 prosent. Bare 1263 av de rusanmeldte er kvinner.

-Sammenligner vi tallene fra tidligere år er menn verst atter en gang. Dessverre er de nokså stabile fyllekjørere, om en kan si det sånn, sier daglig leder i Ung i Trafikken, Stig Eid Sandstad.

-Holdninger må endres

Hva tror du dette skyldes?

-Det handler om holdninger og at menn i større grad tar sjanser. 87 prosent er et utrolig høyt tall. En radikal holdningsendring må til.

Politiets tilstandsanalyse viser også at menn er verst når det gjelder fartsbøter. Samlet utgjorde kvinner 23 % og menn 77 % av de bøtelagte i hastighetsovertredelser i 2018. Personer mellom 44 og 54 år får flest fartsbøter (24 %).

Menn overrepresentert også i dødsulykkene

Statistikken gjentar seg i antall trafikkdrepte. -Det er nok ikke tilfeldig at det er flest menn som omkommer, sier Sandstad.

I 2018 mistet 108 personer livet, hvorav 40 mistet livet grunnet rus- eller fyllekjøring. I 2019 mistet 31 kvinner og 79 menn livet i trafikken. Det betyr at 71 prosent av de omkomne i trafikken er menn. Dødsfall i trafikken øker mest i aldersgruppen 25-44. Tallet på hvor mange det var i 2019 som mistet livet grunnet rus, blir ikke publisert før til sommeren.

Håper på bedring i 2020

-Vi ser at det er en økning i rusanmeldte. Dette skyldes nok bedre utstyr fra politiets side, og det er derfor vanskelig å konkludere om det i realiteten har blitt farligere enn før å ferdes på norske veier. Uansett håper vi på bedringer i 2020 – at det er en nulltoleranse for fyllekjøring, sier Sandstad avslutningsvis.

Millionaktørene sjanseløs mot Ung i Trafikken

Store budsjetter og dyre mediebyrå vant ikke over kreativiteten til Ung i Trafikken.

Ung i Trafikken vant prisen for «Årets beste kreative bruk av kino» med sin kampanje «Fyllekjøring er et mareritt» på gårsdagens Big Screen Awards.

På et lite kontor i Dronningens gate 6 på 15 m² ble grunnlaget til «Årets beste kreative bruk av kino» lagt. Knappe finansielle midler og bare to medarbeidere var ingen hindring – i stor kontrast til millionene og store mediebyråer som konkurrentene hadde.

«Hele kinoen ble tatt i bruk med konkurranser, goodiebags, foredrag, dansere, kostymer og man fikk til og med teste promille- og cannabisbriller. Juryen likte spesielt hvordan man brukte kino til å trekke en ung målgruppe til en arena der man med sterke virkemidler fikk de til å kjenne på alvoret rundt det å kjøre i ruspåvirket tilstand», het det fra, juryen – som besto av profilerte fagfolk fra mediebransjen.

Involvering er nøkkelen

Kampanjen til Ung i Trafikken handlet om faren ved ruskjøring og hele arrangementet var skreddersydd for å involvere ungdommen.

-Ved å involvere ungdommen får de være med å forme premissene for hvordan vi skal kommunisere budskapet, samt avgjøre hvilke kontaktflater vi bør være på, sier prosjektleder Liv Marie Bendheim.

-Enestående

Ung i Trafikken danket ut Coca-cola, Lexus, Vipps, Infinitum og Tine. Kampanje- og prosjektleder, Liv Marie Bendheim, hadde vanskeligheter med å uttrykke seg etter bragden.

-Jeg er her målløs og jeg vet egentlig ikke helt hva jeg skal si. Helt utrolig at vi sitter igjen som vinner av kategorien «Årets beste kreative bruk av kino». David mot Goliat-begrepet har vel neppe vært mer treffende, da vi konkurrerte mot nasjonale og internasjonale selskaper som hadde store mediebyråer i ryggen. Helt enestående, sier en storfornøyd Bendheim.

Gjennomføringsevne er avgjørende

Daglig leder i Ung i Trafikken, Stig Eid Sandstad, er i likhet med Bendheim helt overveldet og lykkelig. Han gleder seg spesielt over at det ikke trenger å koste flere millioner å gjennomføre et godt event.

-Det viser at det ikke trenger å koste skjorta å produsere gode kinoarrangement. Det handler primært om kreativitet, planlegging og evner til gjennomføring, sier Eid Sandstad avslutningsvis.

Daglig leder, Stig Eid Sandstad.

Ung i Trafikken kjemper om beste kinokampanje

Big Screen Awards er den årlige prisutdelingen for de beste kinokampanjene. Ung i Trafikken er med sin kampanje «Fyllekjøring er et mareritt» nominert i to kategorier.

 

Big Screen Awards er den årlige prisutdelingen for de beste kinokampanjene. Ung i Trafikken er med sin kampanje «Fyllekjøring er et mareritt» nominert i to kategorier.

Rusforebyggende kampanje

Ung i Trafikken er nominert i kategoriene «Beste Kreative Bruk av Kino» og «Årets nykommer». Bakgrunnen for nominasjonene var videreutviklingen av kampanjen «Et mareritt», laget i forbindelse med DeathTrip-prosjektet for videregående skoler.

«Et mareritt» var en kampanjeidé laget av Herman Dahl, fra Elvebakken videregående skole. For å forsterke mareritt som et virkemiddel ble kampanjen kjørt før og under Halloween.

Ung i Trafikken videreutviklet ideen til Dahl, og laget et event på Odeon kino – Storo. I anledning førpremieren på skrekkfilmen «De dødes tjern» brukte Ung i trafikken eventet som en forebyggingsarena rundt ruskjøring. Det ble arrangert quiz om rus og trafikk, testing av promille- og cannabisbriller, visning av de beste DeathTrip kampanjene gjennom tidene, samt at skuespillere fra «De dødes tjern» svarte spørsmål fra publikum.

Videre snakket Herman Dahl om hvordan sin kampanje påvirker andre ungdommer til å ta gode og trafikksikre valg.

Konkurrerer mot milliardkonsern

Ung i Trafikken er en liten frivillig og ideell organisasjon, som har fått til mye med knappe ressurser og kun to medarbeidere. Henholdsvis daglig leder, Stig Eid Sandstad og prosjektleder, Liv Marie Bendheim.

-At vi er nominert med store aktører som Coca-Cola, Tine, VIPPS og Lexus Norge er artig og givende. De gir oss stor motivasjon til å videreutvikle flere gode kampanjer i forbindelse med DeathTrip-prosjektet. Potensialet som ligger i kampanjene er store, og hvordan vi bruker de gode ideene til ungdommen i etterkant er viktig for norsk trafikksikkerhet. Ungdommen blir på den måten mer bevisst rundt faren ved ruskjøring, sier Eid Sandstad.

-Hvordan har dere klart dette med knappe ressurser?

-Det viser at det ikke trenger å koste skjorta å produsere gode kinoarrangement. Det handler primært om kreativitet, planlegging og evner til gjennomføring, sier en fornøyd Eid Sandstad avslutningsvis.

Daglig leder i Ung i Trafikken, Stig Eid Sandstad.

Involvering er nøkkelen

For å nå frem til ungdom jobber Ung i trafikken blant annet nedenfra og opp – hvor ungdom både er konsument og produsent av aktivitet, budskap og formidling.

-Ved å involvere ungdommen får de være med å forme premissene for hvordan vi skal kommunisere budskapet, samt avgjøre hvilke kontaktflater vi bør være på, sier prosjektleder, Liv Marie Bendheim.

Prosjektleder, Liv Marie Bendheim.

Big Screen Awards avholdes torsdag 30. januar, klokken 16:30.

19 drepte i ungdomsulykker i 2019 

Norsk trafikksikkerhet er verdens beste, likevel har hele 49 personer i aldergruppen 16 – 24 mistet livet på norske veier de siste tre årene.  

Norsk trafikksikkerhet er verdens beste, likevel har hele 50 personer i aldergruppen 16 – 24 mistet livet på norske veier de siste tre årene.   Fortsett å lese «19 drepte i ungdomsulykker i 2019 »