Forebyggende elsparkesykkel-arrangement

I lys av alle skadene fikk Ung i Trafikken en henvendelse fra Voi – de ønske et samarbeid for å redusere antall rusrelaterte elsparkesykkelulykker.

Sommeren har vært preget av flere hundre skader på elsparkesykkel, og majoriteten av skadene har skyldes ruskjøring. Faktisk har 41 prosent av skadene vært knyttet til rus. Ung i Trafikken og elsparkesykkel-utleieaktøren Voi så på det med stor bekymring.

I lys av alle skadene fikk Ung i Trafikken en henvendelse fra Voi – de ønske et samarbeid for å redusere antall rusrelaterte elsparkesykkelulykker.

Fredag 11. september og torsdag 18. september arrangert de et trafikksikkerhetsarrangement med fokus på promillekjøring på elsparkesykkel.

Hensikten med arrangementet var å belyse viktigheten av edruelig ferdsel og bevisst bruk av elsparkesykler. I den anledning ble studenter, politikere, pressen og folk flest invitert til å «fyllekjøre» på elsparkesykler under kontrollerte former med promillebriller.

Kommunikasjonsrådgiver i Ung i Trafikken Henrik Pettersen Sunde så på arrangementet som svært vellykket.

-Vi er fornøyde med gjennomføringen av eventet. I løpet av begge dagene, var det nok opp imot 800 personer som fikk teste promillekjøring på elsparkesykkel. Folk fikk en følelse av hvor farlig det faktisk kan gå, sier rådgiveren.

-Hvordan var responsen til publikum?

-De var positive, og kom med hyggelige tilbakemeldinger. De lovet at fyllekjøringen skal det ble slutt på. Vi får håpe dette har bidratt til god forebygging, sier Pettersen Sunde.

Voi-sjef Christina Moe Gjerde var også opptatt av forebygging.

-Å kjøre i ruspåvirket tilstand er ikke lov, men det vil alltid være brukerens ansvar, derfor tror vi på forebyggende tiltak, sier Christina Moe Gjerde, og legger til:

– Forebyggende arbeid tar tid, det var derfor gledelig at så mange møtte opp – det viser at vi treffer en nerve plant folket.

God mediedekning

Elsparkesyklene er elsket og hatet, det var derfor stor medieinteresse rundt arrangementet.

NRK, Aftenposten, Nettavisen, VG og Adresseavisen var alle innom for å lage reportasjer. Ung i Trafikkens mediemann, Sunde syntes mediene gjorde en god jobb i dekningen av saken.

-Jeg er imponert over iveren media hadde til å dekke dette. De hev seg rundt og laget gode reportasjer. NRK prioriterte faktisk saken på Dagsrevyen klokken 21.  Det er vi fornøyd med – på den måten når vi ut til enda flere folk, sier Sunde til slutt.

DeathTrip-vinnere 2020

Her finnere du vinnerne av DeathTrip 2020. Vi kårer de tre beste forebyggende fyllekjøringskampanjene.

«Ikke kjør med ølbriller»

Vinneren av DeathTrip 2020 er «Ikke kjør med ølbriller» fra Elvebakken videregående skole.

Kampanjen inneholder en egenprodusert låt, musikkvideo, kortfilmer og Snapchat-filter.

Sangen gir assosiasjoner til en russelåt, og treffer på denne måten store deler av dagens ungdomsmiljø, samt at sangen kan spilles på russearrangement. Bruk av ironi og overdrivelse gir assosiasjoner til Freddy Kalas og TIX, noe som gjør at låten skaper oppmerksomhet og gir en stoppeffekt. Kampanjen spiller rett og slett på ungdommens premisser.

Kampanjen er laget av elevene Jacob Brattvåg Dahl, Mathias Sanchez Grav, Peder Eliot Langnes-Øyen og Emilie Midtby Karlsen.

«Kjøretur med døden»

Andreplassen i DeathTrip 2020 går til «Kjøretur med døden» fra Drømtrop videregående skole.

Kampanjen inneholder to filmer, to snutter til sosiale medier, tre plakater og tre merchandise-produkter.

Juryen legger til grunn at kampanjen har et tydelig budskap som skaper refleksjoner. Bidraget får frem alvoret i budskapet uten blod og gørr, og uten å vise visuelt at man setter seg inn i bilen og drikker. Videre sier juryen at kampanjen har en god stoppeffekt ved personifiseringen av «døden». Juryen tror bidraget har innvirkning på målgruppen da det på en tydelig måte kan vise en konsekvens av å kjøre ruset. Det er også en fin balansegang mellom humor og alvor, noe som er relevant mot ungdom.

Juryen likte spesielt filmene som var laget for sosiale medier, de er korte og presise.

Kampanjen er laget av David Bramslev.

«Blandevann»

Tredjeplassen i DeathTrip 2020 går til kampanjen «Blandevann» fra Sentrum videregående skole.

Kampanjen inneholder tre kortfilmer, tre plakater og tre forskjellige merch.

Juryen mener kampanjen er klar og tydelig i sitt budskap, samtidig som den er humoristisk. Ideen om å prøve og betale for drikke med førerkortet på Vinmonopolet ble særlig godt likt av juryen. Signalene kampanjen formidler er ikke til å misforstå – den bokstavelig talt viser at bil- og alkoholrelaterte produkter passer dårlig sammen.

Merch som flaskeåpner og wunderbaum ble også satt pris på av juryen, det er relevante produkter som ungdom kan være tilbøyelige til å bruke.

Kampanjen er laget av Renate Fjeld, Torstein Sanderud Nordgaard, Frida Rymoen, Malky Renate Frank og Anne Petra Øyen Jacobsen.

Årets plakatserie

«Vinneren av «Årets plakat» i DeathTrip 2020 går til «Prisen å betale» fra Elvebakken videregående skole.  

Juryens begrunnelse: Plakatserien fokuserer på de verst tenkelige konsekvensene og hvor mye det kan påvirke andre og ikke bare deg selv. Juryen liker denne vinklingen og at kampanjen understreker at man kan ta med seg uskyldige i dragsuget hvis man fyllekjører.

Portrettene er realistiske, personlige, og nære. De positive og glade uttrykkene til ungdommene på plakatene er en stor kontrast til det å miste et liv og noen du er glad i, og bruken av dette virkemiddelet gir inntrykk.

God bruk av retorikk, farge og komposisjon. Hashtags inviterer til å anvende konseptet digitalt og på flere ulike måter.

Prisen å betale er et bra slagord. Det maner til ettertanke: For hva er et menneske egentlig verdt?

Konseptet er godt gjennomført. Det er syv plakater som viser til ulike gjenkjennbare situasjoner vi er i gjennom hele året. Fra grilling, hyttetur, julebord, kinodate, påskefjellet, jentekveld og familiemiddagen. Det finnes ikke begrensinger for i hvilke situasjoner konseptet kan brukes. Kampanjen illustrerer at et liv kan gå tapt i trafikken hvor som helst og når som helst. Du, jeg, eller de vi er glad i kan bli et offer for fyllekjøring i trafikken. Man kan ikke velge bort hvem ofrene kan bli.

Kampanjen er laget av Agnete Ofstad, Jonas Lahlum og Pernille Christensen Westad.

Vinner av «Folkets favoritt»

Vinner av «Folkets favoritt» ble kampanjen «Kjøretur med døden» laget av David Bramslev fra Drømtorp videregående skole.

Kampanjen har blitt stemt frem av medelever, elever fra mange videregående skoler fra hele Norge og ungdommer i alderen 16 – 26 år. Målgruppen for ruskjøringskampanjene som er laget i DeathTrip er ungdommer. At det nettopp er ungdommer som har stemt frem vinneren, viser at «Kjøretur med døden» er en kampanje som treffer akkurat dem den skal treffe.

Noen av tilbakemeldinger fra andre elever og lærere var:

«God produksjonskvalitet og fine videoer. De er korte men går rett på sak på en svært effektiv og lur metode. CGI var også et godt virkemiddel. Merch og plakater var også av relativt høy kvalitet.

Likte at poenget fort kom frem og at det virket profesjonelt.

Godt skuespill, og lydkvalitet.

Denne traff virkelig. Finalisten benytter toner av humor for å bringe frem et viktig budskap. Imponert.

Kort og presis, treffer mottaker, uventet poeng, virkningsfullt, utfyllende kampanje med flere elementer.

Tydelig budskap.

Vil du bli Ung i Trafikkens nye prosjektleder?

Vi søker deg som er dynamisk, utadvendt og selvstendig, med gode samarbeidsevner og stor arbeidskapasitet.

Ansettelsesform: Vikariat

Kvalifikasjonskrav:

Vi søker deg som er dynamisk, utadvendt og selvstendig, med gode samarbeidsevner og stor arbeidskapasitet. Du må kunne vise engasjement, ta initiativ og være fleksibel.

Erfaring fra å drive og utvikle prosjekter / kampanjer er en fordel. 

Du har evnen til å kunne samarbeide med ulike organisasjoner / frivillige og offentlige. Du må være en som klarer å begeistre de vi ønsker samarbeid med, slik at vi får mange med oss på de prosjekter og kampanjer som Ung i trafikken driver.

  • Erfaring fra organisasjonsarbeid er en fordel
  • Vi ønsker at du skal ha relevant høyere utdanning
  • Førerkort klasse B

God formidlingsevne både skriftlig og i møte med ungdom og andre vektlegges, da du vil måtte kommunisere med mange ulike aktører.

Arbeidsoppgaver:

Din hovedoppgave blir å videreføre / utvikle DeathTrip prosjektet, drifte Ung i trafikken sin vandreutstilling «Death Trip – on the road» og drifte vårt undervisningsopplegg om rus i trafikken. 

Du vil blant annet:

  • Planlegge og gjennomføre prosjektet DeathTrip, med bl.a. aktivt rekruttere videregående skolere til prosjektet og bruke kampanjene videre i vårt arbeid.
  • Holde «Kick off» på alle samarbeidsskoler
  • Planlegge og gjennomføre turne for vandreutstillingen «Death Trip – On the road.
  • Være med å oppdatere nettsider og sosiale medier
  • Utvikle nye kampanjer og prosjekter.
  • Søke om og rapportere på økonomiske tilskudd.

Som ungdomsorganisasjoner flest er det mye aktivitet på ettermiddag, kveldstid og i helger. Det må derfor påregnes en del helge- og kveldsarbeid, og fleksibilitet i forhold til arbeidsoppgaver, reise og arbeidstid.

Vi kan tilby:

  • En svært viktig og samfunnsnyttig jobb
  • En anledning til å få attraktiv jobberfaring i en frivillig organisasjon
  • Et variert nettverk med bred kompetanse og erfaring, og samarbeid med interesseorganisasjoner og statlige aktører
  • Varierte og utfordrende arbeidsoppgaver
  • Ansvar og mulighet for å påvirke i en organisasjon med flat struktur og korte beslutningsprosesser
  • Eksterne kurs

Lønn og arbeid

  • Lønn etter tariffavtale
  • Kostgodtgjørelse etter statens satser
  • Gode pensjonsordninger

Dette er en 100 % stilling som er finansiert gjennom midler fra Helsedirektoratet.                                   

Stillingen er et svangerskaps vikariat som varer fra 17. august 2020 til 01. juni 2021

Ta kontakt for spørsmål til stillingen. Henvendelser rettes til daglig leder i Ung i trafikken Stig Eid Sandstad mob. 909 64 646

Vil du bli Ung i Trafikken-ambassadør ?

Ung i Trafikken trenger en ambassadør som kan være vårt ansikt utad og begeistre elever ved Idrettsfolkehøgskoleseminarer.

Ung i Trafikken trenger en ambassadør som kan være vårt ansikt utad og begeistre elever på idrettsfolkehøgskoler.

Vi skal i samarbeid med Idrett uten alkohol og Juvente på en seminarturné til landets folkehøgskoler skoleåret 2020-2021. I perioden september til april vil du ha 15 – 20 oppdrag. Seminaret varer i 4 timer og vil inneholde følgende tema:

  • Idrett, trening, prestasjon og restitusjon
  • Alkohol i studietida
  • Cannabis og andre narkotiske stoffer
  • Rus i trafikken

Arbeidsoppgaver:

Din oppgave vil være å snakke om temaet rus i trafikken, og lede elevene gjennom holdningsskapende øvelser. Presentasjonen varer i 45 minutter. Den er ferdig laget, så jobben din blir å formidle innholdet og engasjere publikum. Du vil ha med deg promille- og cannabisbriller som elevene får teste ut etter presentasjonen.

Ung i trafikken har fått tilskudd fra Stiftelsen Ansvar för framtiden for gjennomføringen av prosjektet, og må rapportere på tilskuddet. Vi ønsker derfor at du gir en kort rapportering etter hvert seminar. Dette vil vi hjelpe deg med. 

I tillegg innebærer jobben å ta bilder og video fra seminarene som skal legges ut på våre sosiale medier.

Jobben innebærer reisevirksomhet på alle oppdrag. Dette er en gyllen mulighet til å bli kjent med kriker og kroker av Norge.

Vi søker deg som:

  • Er en god ambassadør for Ung i trafikken, og ønsker å være vårt ansikt utad
  • Har et ønske om å bidra positivt i et samfunnsnyttig oppdrag
  • Liker, eller vil like, å holde presentasjoner
  • Kommuniserer godt med målgruppen (ungdommer)
  • Kan delta på første foredrag 5. september og ha opplæring i forkant av dette
  • Kan sette av en del lørdager til skolebesøk, og noen hverdager i perioden september 2020 – april 2021
  • Er positiv til å være et av Ung i trafikken sine ansikter utad også gjennom innhold på nett/i sosiale medier
  • Har førerkort klasse B

Vi kan tilby:

  • En svært viktig og samfunnsnyttig jobb
  • En spennende erfaring, som også gjør seg godt på CV’en
  • Opplæring i temaet rus i trafikken, og i å holde presentasjoner.
  • En anledning til å få attraktiv jobberfaring i en frivillig organisasjon, og samarbeide med Idrett Uten Alkohol og Juvente.
  • En mulighet for øvrige engasjement.

Lønn og arbeidstid:

  • Lønn for opplæring (3000 i honorar).
  • Honoreres per oppdrag (1500 – 2000 kr)
  • Kostgodtgjørelse etter statens satser (blir betalt ut i tillegg til lønn).
  • Ung i trafikken dekker hotell og reise. Du vil måtte påberegne å reise med fly, kollektivtransport og bil (vi har en jobb-bil som kan benyttes til enkelte oppdrag).

For ytterligere informasjon om denne ambassadør jobben – ta kontakt med daglig leder Stig Eid Sandstad på tlf. 909 64 646. 

Søknadsfrist: SNAREST – eller innen 12. juni 2020  

Søknad og CV sendes til:

Epost: stig@ungitrafikken.no

Bilkjøring og hasj

Kjører du ruset på hasj tripler du sjansen for å havne i en bilulykke med alvorlige følger som personskade eller død.

Om du lurer: Avkriminalisering er ikke legalisering. Ved eventuell avkriminalisering vil bruk og besittelse av narkotika fortsatt være forbudt.

PS! Politiet har uttalt at de ofte får høre fra ungdom at de tror hasj er lovlig.

Rask info 

Hasj, weed, marihuana, grønt eller brunt. Du har sikkert hørt om det og alle disse stoffene går under fellesbetegnelsen cannabis.  

Hasj og bilkjøring  

Ved å kjøre «høy», altså i hasjpåvirket tilstand utsetter du deg selv og andre for fare, da hasj svekker blant annet hukommelsen, reduserer initiativ og oppmerksomhet. Svekkelse av koordinasjonen, konsentrasjonen og reaksjonsevnen er påvist opptil 24 timer etter inntak.

  • Kjører du ruset på hasj tripler du sjansen for å havne i en trafikkulykke med alvorlige følger som personskade eller død.  
  • Dersom det er snakk om en dødsulykke vil det være sannsynlig at føreren i hasjpåvirket tilstand blir dømt for uaktsomt drap. Dette har en strafferamme på inntil seks år. 
  • Om du forårsaker en ulykke med skade når du kjører i hasjrus, uten dødsfall gjelder fortsatt straffeloven. Konsekvenser kan da bli: Bot, tap av førerett, og samfunnsstraff eller fengsel.
  • Økonomiske erstatningsansvaret kan også være tilfellet.  
  • En alvorlig ulykke vil også kunne gi deg vanskeligheter med å få visum til for eksempel USA. 
  • Blir du tatt av politiet med hasj, eller mens du røyker en joint, kan dette gi konsekvenser også før du har tatt lappen. Du kan få utsettelse på lappen etter §24 i vegtrafikkloven. 
  • Cannabis er et av de vanligste stoffene etter alkohol når det gjelder ruspåvirket kjøring i Norge.
  • Hver dag kjøres det cirka 10 000 bilturer i Norge der føreren er cannabispåvirket.
  • Anslagsvis én av ti som dør i eneulykker i trafikken hvert år, tester positivt på cannabis/THC .

Les om fyllekjøring.

Generell info om hasj 

Effekt 

  • Cannabis gjør ofte at man føler seg avslappet og glad. 
  • Sanseinntrykk som for eksempel farger og musikk forsterkes og oppfatningen av tid endrer seg. 
  • Utbrudd av latter kan forekomme. Appetitten øker, særlig lysten på søtsaker.  
  • Den akutte fasen av rusen avtar vanligvis etter 2–3 timer og er over etter 6 timer. Men du vil fortsatt kunne ha nivå av THC i blodet som ikke er forenlig med straffbarhetsnivået i trafikken.
  • 0,004 mikromol THC per liter fullblod tilsvarer å ha 0,2 i promille.
  • 0,010 mikromol THC per liter fullblod tilsvarer å ha 0,5 i promille.
  • 0,030 mikromol THC per liter fullblod tilsvarer å ha 1,2 i promille.
  • Ved røyking flere ganger i løpet av en dag, helg eller uke, vil THC nivået akkumuleres i blodet. Ved hyppig bruk kan du i verste fall risikere å ha THC over straffbarhetsgrensa i trafikken opptil 2 uker etter siste gang du røyka, eller på andre måter konsumerte cannabis.

Konsekvenser  

  • Nyere forskning viser hvordan cannabisbruk forstyrrer utviklingsprosessene i hjernen hos tenåringer. Hjernen er ikke ferdig utviklet før 25 års alderen. Dette, sammen med økningen i THC innhold i cannabis de siste årene, sannsynliggjør at cannabisbruk i tenårene vil ha større negative virkninger enn senere i livet.
  • Virkestoffene i hasj binder seg til reseptorer i hjernen og kroppen, og virker på et system som heter endocannabinoidsystemet, som regulerer blant annet humør, appetitt og hukommelse. 
  • Oppmerksomhet, innlæring, hukommelse og andre kognitive funksjoner er svekket under cannabisrus, men kan også være svekket etter at selve rusen er over. De fleste av disse effektene avtar i løpet av noen uker når bruken opphører (Volkow m.fl. 2014; Schreiner og Dunn 2012; Broyd m.fl. 2016; Schuster m.fl. 2018).
  • Hasj øker risikoen for luftveissykdommer, hjerte- og karsykdommer og øker risikoen for å havne i trafikkulykker. Det er også forbundet med økt risiko for angst og depresjon.  
  • Cannabisbruk svekker hukommelsen og reduserer initiativ og oppmerksomhet. 

THC 

  • THC er virkestoffet i cannabis som skaper rusopplevelsen.  
  • Prosentandelen THC varierer veldig etter hvilken planteart som er brukt til å dyrke frem hasjen.  
  • I 2010 lå THC-nivået i cannabis mellom 5 % – 10 % i gjennomsnitt. I dag er gjennomsnittet på 25 %.
  • Samtidig som THC i cannabis har blitt 5 ganger sterkere, har stoffet CBD blitt svakere på de produkter som selges i markedet.
  • CBD motvirker flere av de uønskede effektene av cannabisrøyking – spesielt tankeforstyrrelser og psykose, men også angst og hukommelsessvikt.
  • Høyere nivå av THC og svakere nivå av CBD gjør at du kan reagere forskjellig fra produkt til produkt. Du kan ikke vite hva du får når du konsumerer hasj / marihuana eller andre cannabisprodukter.

Rask fakta om hasj i Norge  

  • De fleste har aldri prøvd eller bruker cannabis.
  • Ungdataundersøkelsen fra 2018 viser at 87 prosent av elever på videregående skole aldri har prøvd cannabis. Syv prosent oppgir å ha prøvd mer enn to ganger (Ungdata 2018).
  • I enkelte miljøer og byer ser vi høyere bruk, mens i noen byer og miljøer er det svært lite utbredt.
  • Tall fra Oslo: I tredje klasse på videregående har 38 prosent av guttene og 23 prosent av jentene prøvd cannabis minst én gang.
  • Det siste året har én av syv nordmenn (14 prosent) mellom 16 og 24 år brukt cannabis, og over én av fire (26 prosent) i aldersgruppen har prøvd stoffet, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. 
  • I befolkningen for øvrig har 23 prosent prøvd cannabis, mens 5 prosent har brukt det de siste 12 månedene 
  • Blant personer mellom 25 og 44 år har 31 prosent prøvd cannabis, mens bare 5 prosent har brukt stoffet det siste året. 
  • Cannabis, som er det vanligste ulovlige rusmiddelet i Norge, er mest utbredt blant menn. 19 prosent av unge menn har brukt stoffet det siste året, mens for kvinner mellom 16 og 24 år er andelen nede på 10 prosent. 

Etter legalisering av cannabis i delstater i USA

  • I Colorado har antallet cannabisrelaterte trafikkdødsfall økte med 151 prosent, fra 2013 til 2017.
  • Til sammenlikning steg det totale antallet trafikkdrepte i samme tidsrom med 35 prosent.
  • I Washington ser vi en dobling av cannabisrelaterte trafikkdødsfall fra 2010 – 2014, og andelen har økt ytterligere frem mot 2017.
  • Blant de cannabisrelaterte dødsfallene i Washington utgjør de yngste førerne (16-25 år) den største gruppen. Hele 40 prosent av de trafikkdrepte i denne aldersgruppen testet positivt for både alkohol og THC.
  • Dødsulykker i Washington der føreren var påvirket av THC skjedde like ofte i ukedager som i helger, oftere på dagtid og oftest i urbane strøk. Dødsulykker der føreren var påvirket av kun alkohol skjedde oftere i helgene, på kveldstid og i rurale strøk.

Oppdater mars 2020

Bilkjøring og amfetamin

Amfetamin medfører svekket dømmekraft og økt risiko- og sjansetaking. Dette skaper aggressiv og farlig kjøring.

Om du lurer: Ja, amfetamin og andre narkotiske stoffer er ulovlig.

Rask info

Amfetaminbruken skaper biokjemiske forandringer i hjernen som ser ut til å ha sammenheng med sterke depresjoner og endringer i sinnstilstanden.

Amfetamin og bilkjøring

Ved å kjøre ruset på amfetamin utsetter du deg selv og andre for fare, da amfetamin svekker dømmekraften og den kritiske sansen, og man blir mer risikovillig og impulsiv.

Inntak av 50 mg. amfetamin vil tilsvare en promille på over 0,2 i 16-28 timer etter inntak. En dobbel dose vil tilsvare en promille på over 0,2 i 24-44 timer etter inntak.

  • Uro, forvirring, skjelving og panikk kan forekomme. Det er ikke forenlig med bilkjøring.
  • Amfetamin medfører svekket dømmekraft og økt risiko- og sjansetaking. Dette skaper aggressiv og farlig kjøring.
  • Det er vist i større befolkningsundersøkelser de siste årene at man har en betydelig økt risiko for å havne i en trafikkulykke etter inntak av sentralstimulerende rusmidler som amfetamin og metamfetamin.
  • Dersom det er snakk om en dødsulykke vil det være sannsynlig at føreren i amfetamin-rus dømmes for uaktsomt drap. Dette har en strafferamme på inntil seks år.
  • Om du forårsaker en ulykke med skade når du kjører ruset på amfetamin, uten dødsfall gjelder fortsatt straffeloven. Konsekvenser kan da bli:
    • Bots
    • Samfunnsstraff
    • Fengsel
  • Økonomiske erstatningsansvaret kan også være tilfellet.
  • En alvorlig ulykke vil også kunne gi deg vanskeligheter med å få visum til for eksempel USA.
  • Blir du tatt av politiet med amfetamin kan det gi konsekvenser også før du har tatt lappen. Du kan få utsettelse på lappen etter §24 i vegtrafikkloven.

Les om bilkjøring og MDMA.

Generell info om amfetamin

Effekt

  • Amfetamin gir deg høyere selvtillit, økt energi og du blir mer pratsom.
  • Rusen demper sultfølelse og søvnbehov, og brukeren kan bli rastløs og ukonsentrert.
  • Usammenhengende tale- og tankerekker, og en tendens til å overvurdere egne ferdigheter er også vanlig.

Konsekvenser

  • Angst, depresjon og psykose.
  • Paranoide tilstander hvor man føler seg forfulgt og overvåket er ikke uvanlig.
  • Panikkangst er også et typisk problem. Dette kan arte seg som hjertebank og en følelse av åndenød. Enkelte kan også bli aggressive og voldelige.
  • Ved langvarig sniffing kan man få blødninger og sår på slimhinnene i nesen.

Rask fakta om amfetamin i Norge

  • Amfetamin var i 2018 på tredjeplass over mest brukte rusmiddel blant sjåfører i Norge. Hele 33 prosent av de anmeldte ruskjøringssakene skyldtes amfetamin.

Kilde: Oslo universitetssykehus

Oppdatert mars 2020.

Bilkjøring og kokain

Kokain svekker dømmekraften og den kritiske sansen, samt at man blir mer risikovillig og impulsiv.

Rask info

Kokain utvinnes fra kokaplanten. Det inntas via røyking, injisering eller sniffing.

Kokain og bilkjøring

Ved å kjøre ruset på kokain utsetter du deg selv og andre for fare, da kokain svekker dømmekraften og den kritiske sansen, samt at du blir mer risikovillig og impulsiv.

  • Forvirring, bevissthetsforstyrrelser og kortvarige hallusinasjoner er også eksempler på hva som er med på å svekke trafikkforståelsen.
  • Dersom det er snakk om en dødsulykke vil det være sannsynlig at føreren i kokain-rus dømmes for uaktsomt drap. Dette har en strafferamme på inntil seks år.
  • Om du blir anmeldt for å kjøre i kokain-rus, eller forårsaker en ulykke med skade når du kjører ruset på kokain og det ikke skjer dødsfall, gjelder fortsatt straffeloven. Konsekvenser kan da bli:
    • Bot
    • Samfunnsstraff
    • Fengsel
    • Inndragelse av førerkort
  • Økonomiske erstatningsansvaret kan også være tilfellet.
  • En alvorlig ulykke vil også kunne gi deg vanskeligheter med å få visum til for eksempel USA.
  • Blir du tatt av politiet med kokain kan det gi konsekvenser også før du har tatt lappen. Du kan få utsettelse på lappen etter §24 i vegtrafikkloven.

Les om bilkjøring og hasj

Generell info om kokain

Effekt

  • Små doser føles behagelig, og gir en følelse av å være ovenpå og ha økt energi. Sult- og søvnbehov undertrykkes.

Konsekvenser

  • Kokain øker risikoen for luftveissykdommer, hjerte- og karsykdommer og øker risikoen for å havne i trafikkulykker. Det er også forbundet med økt risiko for angst og depresjon.
  • Ved større doser kan man få angstanfall og bli irritabel.
  • Hos menn kan impotensen forekomme.
  • Høyt blodtrykk, livstruende høy puls og hjerneblødning.
  • Hallusinasjoner og vrangforestillinger.

Rask fakta om kokain i Norge

  • Kokain ble i 2018 påvist i 273 blodprøver (4 %) fra førere mistenkt for ruspåvirket kjøring. De siste årene er det sett en stadig økning i antall saker der kokain er påvist
  • Fra 2017 til 2018 økte antallet saker med 39 %.
  • Kokain er blant de 10 hyppigst påviste rusmidlene i Akershus, Buskerud, Hedmark, Oslo, Telemark, Vestfold og Østfold i 2018.
  • Kripos beslagsstatistikk har de siste årene vist en økning både i antall kokainbeslag og i beslagenes styrkegrad.

Kilde: Oslo universitetssykehus

Oppdatert mars 2020.

Hjernen din lurer deg

Hjernen din lurer deg i jakten på riktig informasjon om hvordan rusmidler påvirker deg.

Hjernen din lurer deg

I jakten på riktig informasjon om hvordan rusmidler påvirker deg, kan det hende du blir lurt.

Hjernen har en tendens til å automatisk søke etter informasjon som bekrefter antakelser og overbevisninger vi allerede har i utgangspunktet. Samtidig krever vi enorme mengder bevis som bekrefter at vi tar feil hvis vi skal endre mening. Dette fenomenet kalles for bekreftelsesbias (Kahneman, 2011).

Les hvordan du kan unngå å bli lurt – fem raske tips

Helt normalt å hate å ta feil

For eksempel politikere og forskere har en tendens til å bekrefte seg selv, slik som alle oss andre. Du har kanskje lagt merke til at begge sider i en politisk debatt presenterer studier som bekrefter deres eget valgprogram? Eller har du lagt merke til at noen forskere har nektet å akseptere at deres modeller og antagelser var feil?  Å feile er menneskelig og helt normalt.

 I 2002 anbefalte 4 av 5 eksperter oss å binde renten på 7.5 prosent. Renten har i de aller fleste årene ligget mellom 2 – 4 prosent. Ekspertene tar feil hele tiden. Når vi tar feil så skilles det ut stoffer i hjernen vår som gjør at vi kjenner på stress. Hjernen vår tar ubevisst en rekke såkalte snarveier («bias») for å unngå dette ubehaget (Bossaerts & Murawski, 2015).

Oppfatning av skadepotensialet til cannabis

Dersom du tror hasj er skadelig, vil alt du Googler bekrefte den antakelsen du hadde i utgangspunktet. Hvis du derimot tror hasj er ufarlig, vil alt du leser støtte oppunder dette synspunktet, og hjernen din vil samtidig utelate viktig informasjon om hvordan rusmiddelet faktisk kan påvirke deg.

I hvilken grad tror du det er farlig for deg? Studier viser at oppfatning av skadepotensialet til cannabis ofte henger sammen med bruken og hva vennene dine mener (Brettevill-Jensen & Bramness, 2019).

Les om hasj og bilkjøring.

Finner du akkurat den informasjonen du trenger på internett?

Du kan nesten sammenligne hvordan hjernen vår søker etter informasjon med avanserte algoritmer på internett. På internett har vi tilgang all mulig informasjon. Men avanserte algoritmer gjør det mulig å skreddersy og tilpasse informasjonen til akkurat deg, etter hva du tidligere har søkt, klikket, registrert eller gjort på internett. Det betyr at internett viser deg den informasjonen du tror du ønsker å se, men ikke nødvendigvis det du trenger å se.

Hjernen siler automatisk vekk informasjon som er helt ny for deg og som du ikke kan fra før, dersom du ikke anstrenger deg. Mens informasjon som kan assosieres med noe du kan fra før har du lettere for å tilegne deg, og denne informasjonen vil dermed bekrefte din opprinnelige antagelse (Korteling et al., 2018).

 Så selv om tilgangen til informasjon er enorm både på internett, og for hjernen vår, så lever vi i et begrenset informasjonsunivers, en filterboble, eller nesten som i et ekkokammer om du vil.

Har hjernen lurt amerikanerne?

Rapporten viser at etter legalisering av cannabis i delstaten Colorado har:

  • Cannabisrelaterte trafikkdødsfall har økt med 151 %
  • Totalt antall trafikkdrepte har økt med 23%
  • Cannabisrelaterte sykehusinnleggelser økt med 148 %

Holdningene og oppfatningene til amerikanerne stemmer ikke overens med dødsulykkene:

  • 7/10 sier de har kjørt cannabispåvirket siste året.
  • Over 50% mener det er trygt å kjøre under cannabispåvirkning.

Oppdater mars 2020

Kilder:

Bossaerts, P., & Murawski, C. (2015). From behavioural economics to neuroeconomics to decision neuroscience: The ascent of biology in research on human decision making. Current Opinion in Behavioral Sciences, 5, 37–42. https://doi.org/10.1016/j.cobeha.2015.07.001

Bretteville-Jensen, A. L., Bramness, J. G. (Ed.) (2019). Cannabisboka. Oslo: Universitetsforlaget.

Kahneman, D. (2011). Thinking, fast and slow. New York: Farrar, Straus and Giroux.

Korteling, J. E., Brouwer, A. M., & Toet, A. (2018). A Neural Network Framework for Cognitive Bias. Frontiers in psychology9, 1561. https://doi.org/10.3389/fpsyg.2018.01561

Nickerson, R. S. (1998). Confirmation Bias: A Ubiquitous Phenomenon in Many Guises. Review of General Psychology2(2), 175–220. https://doi.org/10.1037/1089-2680.2.2.175

RMHIDTA [Rocky Mountain High Intensity Drug Trafficking Area] (2018) The Legalizationof Marijuana in Colorado, The Impact. Vol 5

Tefft, B.C., L.S. Arnold og J.G. Grabowski. «Prevalence of Marijuana Use Among Drivers in Fatal Crashes: Washington, 2010-2014». Rapport. AAA Foundation for Traffic Safety.

The Legalization of Marijuana in Colorado: The Impact Volume 5 – 2018, UPDATE (2018). https://rmhidta.org/files/D2DF/FINAL-%20Volume%205%20UPDATE%202018.pdf

WTSC (Washington Traffic Safety Council). (2015). «Driver Toxicology Testing and the Involvement of Marijuana in Fatal Crashes, 2010-2014. A descriptive report». Revidert 2016.

Ikke la deg lure av feilinformasjon om rus og trafikk

Det er helt vanlig at mennesker tar valg som på en systematisk måte avviker fra det som faktisk er korrekt. Dette kan medføre at du blir lurt.

Hva kan du gjøre for å ikke bli lurt?

Dette er kanskje lettere sagt enn gjort, da det kreves anstrengelse å søke etter så objektiv fakta som mulig.

Det er helt vanlig at alle mennesker tar valg og vurderinger som på en systematisk måte avviker fra det som faktisk er korrekt. Vi bruker hjernekapasiteten på de aller viktigste tingene. Helt ubevisst, og helt uten at du legger merke til det, går 95 prosent av hjernen din på autopilot. Dette gjør den for å ikke bruke for mye kapasitet og tid på små oppgaver. Konsekvensen blir at hjernen ofte tar raskeste og enkleste vei. Hjernen vår forenkler, tar snarveier og sparer kapasitet (Kahneman, 2011).

Hvis du ønsker å bruke deler av de 5 prosentene av kapasiteten du har til rådighet, sette autopiloten litt på vent og konsentrere deg litt ekstra, så kan du teste ut noen av tipsene til Robert Pagliarini.

Les hvordan hjernen din lurer deg.

Fem raske tips

  • Vær feiltastisk: Søk sannheten over trangen til å ha rett. Tar du feil vil du uansett før eller siden møte deg selv i døra. Alle tar feil hele tiden. Det er greit. Faktisk lærer vi ingenting om vi ikke feiler på veien.
  • Søk uenighet: Skap et miljø rundt deg som oppfordrer til uenighet. Spør du: «Har jeg rett?», vil antakeligvis bare de som er enige med deg svare. Spør du heller: «Hvorfor tar jeg feil?», vil alle måtte ta på seg rollen som djevelens advokat.
  • Still gode spørsmål: Et håpløst spørsmål å stille til din kollega er: «Hvordan synes du jeg gjorde det?». Spørsmålet er håpløst fordi du ikke kommer til å få noen konstruktiv tilbakemelding. Bedre er det hvis du spør: «Hva kunne jeg gjort annerledes for at det skulle blitt bedre?». Hvis du endrer spørsmålet litt, vil du bli overrasket over de gode rådene du vil få.
  • Hold alle informasjonskanaler åpne: Søk sannheten og alternative meninger, ikke bare de som bekrefter det du allerede tror på.
  • Bli en bedre «Googler»: Det finnes over tre milliarder websider og du finner sikkert flere sider som er enige med det du står for. Bruk åpne spørsmål som ikke er vektet mot det du prøver å finne.
Kilder:

Kahneman, D. (2011). Thinking, fast and slow. New York: Farrar, Straus and Giroux.

Korteling, J. E., Brouwer, A. M., & Toet, A. (2018). A Neural Network Framework for Cognitive Bias. Frontiers in psychology9, 1561. https://doi.org/10.3389/fpsyg.2018.01561



Oppdatert mars 2020